Trekant for vemod og fyr

-Ber jeg om et særskilt, et liggende stripet tøy (eller, hikst!, rutete) å trekke av deg, så er du ikke sen om å opptre nettopp i et slikt, og gjøre linningen ekstra drøy å få bukt med eller stikk motsatt, alt etter som – som min smak faller seg denne tilfeldige time --

De møttes i en roklubb en sommer. Stålblå scullere. Glidende voks. Garn fra takene. Unnvikende smil. De rodde og rodde. Rodde enda mer. Han fant den nye fyren der straks sympatisk. Ikke slik en som straks går andre inn på livet, om man ennå hadde noe. Men lar tiden arbeide.

Fyren plasserte seg foran ham i båten, nettopp slik han ikke burde. Ikke var tenkt å gjøre. Skuldrene der over tok til å gjøre tankene ugreie. Gjøre livet hett for ham selv. Hadde den andre bare latt årene ligge og latt dem drive for vær og vind! Så kunne kanskje alle inntrykk av måker og fjerne seil hamlet opp med ham. For hvert åretak vokser fyrens smil og blå shorts over all betydning. Til all tanke på ham står aldeles avkledd igjen.

Vår mann går til angrep på den fremmede roer. Vil klekke ham ut på ny. Og ha sin vilje med denne nye han så smart har funnet på! Det skulle jo ha gått så glatt. Vennen betror ham på sin side, han har også hørt snakk om sympatier uten nytelse. Kunne noe slikt muligens høve for dem?

En uønsket pike i kulissene. Hun arbeider for vennens sak. De to er i ferd med å bli mektige. Vår mann er i ferd med å fortvile. Er det bare seg selv han fullt ut kan få?

 -- Som noe bisart ekko av meg selv vil jeg ha deg, men bare når jeg er på mitt beste!, og ikke til å holde ut alene --

Min blogg